Kursets oppbygging og begrensninger

For å gi deg en trygg og helhetlig forståelse av asbestproblematikken, har vi strukturert kurset i fem hoveddeler. Slik får vi en logisk oppbygning fra historie til praktisk håndtering i felt:

Hvorfor ta dette kurset?

Å tilegne seg kunnskap om asbest handler dypest sett om å redde liv og bevare helse for både deg og dine kolleger. Asbestfibre er mikroskopiske og usynlige for det blotte øye. Når de frigjøres i luften og pustes inn, kapsler de seg inn i lungevevet og kan forårsake uhelbredelige sykdommer som lungehinnekreft (mesoteliom) og asbestose. Disse sykdommene har ofte en inkubasjonstid på flere tiår, noe som gjør det lett å undervurdere faren der og da.

Gjennom dette kurset vil du få en helhetlig forståelse for historikken bak materialet, lære deg hvor asbest typisk skjuler seg, og få verktøyene du trenger for å gjenkjenne asbestholdige produkter før uhellet er ute.

Juridiske forpliktelser

I tillegg til helseaspektet, handler dette om å følge norsk lovverk. I Forskrift om utførelse av arbeid § 4-5 stilles det spesifikke og strenge krav til opplæring for alle arbeidstakere som jobber i omgivelser med risiko for eksponering. Dette kurset dekker arbeidsgiverens plikt til å informere, og din rettighet som arbeidstaker til å ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Et livsviktig informasjonskurs

Dette er et spesialutviklet informasjonskurs. Det er designet for å gi deg dokumentert kompetanse i tråd med Arbeidsmiljølovens § 3-2, som krever at arbeidsgiver sørger for at arbeidstakere får nødvendig og kontinuerlig opplæring.

Det er imidlertid svært viktig å presisere grensene for kurset: Opplæringen fokuserer utelukkende på identifikasjon og risikohåndtering. Det gir deg ikke autorisasjon eller lov til å utføre fysisk fjerning og sanering av asbest. Slikt arbeid krever helt egne tillatelser, spesiell infrastruktur og avansert verneutstyr.

Målgruppe: Hvem er i faresonen?

Dette kurset retter seg inn mot alt personell som har risiko for å utsettes for utilsiktet eksponering. Utilsiktet eksponering oppstår typisk når man uforvarende bearbeider, knuser eller river i materialer som inneholder asbest, slik at fibrene virvles opp i luften.

Dødelig arv: Asbest tar flere liv enn trafikken

I Norge anslås det at mellom 150 og 250 personer dør årlig som en direkte følge av asbesteksponering.

Passiv eksponering: En skjult fare

Det er ikke bare de som jobber direkte med asbest som er i faresonen. Passiv eksponering er et faremoment man sjelden tenker over, men det anslås faktisk at hele 20–25 % av de som dør av asbestrelaterte sykdommer, har blitt eksponert passivt.

Dette skjer typisk når personer oppholder seg i asbestholdige omgivelser uten å vite det, eller når det livsfarlige asbeststøvet dras med via klær, sko og utstyr.

Hva er egentlig asbest?

Asbest er ikke et syntetisk materiale, men en fellesbetegnelse på seks naturlig forekommende silikatmineraler som finnes i naturen. Disse mineralene kjennetegnes av en unik, fiberaktig krystallstruktur som kan separeres i utrolig tynne og slitesterke tråder.

I Norge ble asbest brukt i massiv skala i alt fra bygningsmaterialer til tekniske installasjoner fra rundt 1920 og helt frem til totalforbudet kom i 1985.

Asbestens hovedgrupper

Som vi var inne på tidligere, deles asbestmineralene inn i to kjemiske hovedgrupper basert på fiberstrukturen: Serpentin og Amfibol.

Fargene forteller: Hvit, brun og blå

For å skille typene i praksis, deles de ofte inn etter farge:

• Hvit asbest (Krysotil): Dette er den eneste serpentinfiberen. Den utgjør hele 90-95 % av all asbest som er brukt kommersielt, og finnes i nesten alle asbestholdige tak, vegger og friksjonsmaterialer.
• Brun asbest (Amositt): En amfibolfiber som ofte ble hentet fra gruver i Sør-Afrika. Den ble primært brukt i antikondensplater og akustiske plater i tak.
• Blå asbest (Krokidolitt): Også en amfibolfiber, og dette er den absolutt farligste av dem alle. Den ble hyppig brukt som sprøyteasbest for isolering, og er den typen som har desidert høyest risiko for å forårsake lungehinnekreft (mesoteliom).

Det som aldri brenner

Det er ikke rart at asbest var et veldig populært materiale. Fibrene er varmebestandige, motstår elektrisitet og kjemisk korrosjon, og er utrolig slitesterke med en vekt lavere enn kvernet pepper. Ved å blande asbest inn i materialer som papir, sement og plast, ble disse vesentlig sterkere.

Asbest i tekstiler: Dype historiske røtter

Det er lett å tro at asbest er et moderne industriprodukt, men bruken av de myke, vevbare krysotil-fibrene strekker seg over 6000 år tilbake i tid.

Mineralets utrolige evne til å tåle ekstrem varme gjorde det til et svært ettertraktet materiale for tekstiler gjennom hele historien.

Utenkelige bruksområder i hverdagen

Når man ser et klassisk, mosegrodd eternittak, er det lett å tenke på asbest utelukkende som et robust byggemateriale. Men historien viser at mineralet krøp skremmende nær huden vår.

Fordi asbest lenge ble sett på som et "mirakelmateriale", ble det puttet i hverdagsprodukter som vi i dag rister på hodet av. Her er noen absurde, men sanne, eksempler:

Eternit: Det «evige» materialet

Når vi snakker om asbest i Norge, er det ett ord man ikke kommer utenom: Eternit. Navnet er utledet av det engelske «eternity» (evighet), og materialet levde virkelig opp til navnet.

Eternitplater (asbestsement) består typisk av 90 % sement og 10 % asbest. Denne blandingen skapte et byggemateriale som var billig, vedlikeholdsfritt, brannsikkert og utrolig værbestandig. For mange ble det redningen ved gjenoppbyggingen av Norge etter krigen.

Den industrielle oppturen – og nedturen

Lenge var asbest forbeholdt de rikeste, men mot slutten av 1800-tallet startet den massive kommersielle produksjonen. Et grelt eksempel på bransjens kynisme er det amerikanske selskapet Johns Manville, som i sin tid ble en av verdens største asbestprodusenter.

Allerede i 1898 døde selskapets grunnlegger av det som med all sannsynlighet var asbestose. Året før, i 1897, kom den første medisinske undersøkelsen som påviste skader etter asbeststøv. Fabrikkeiere så med egne øyne at arbeiderne fikk kraftig hoste og døde tidlig, men alle disse rapportene ble systematisk og kraftig dysset ned.

Veien mot totalforbud

Det var først langt utpå 1970-tallet at samfunnet for alvor begynte å ta helseskadene knyttet til asbest på det dypeste alvor.

I 1985 ble asbest endelig totalforbudt i Norge på grunn av den ekstreme kreftfaren. Norge og de andre skandinaviske landene var faktisk blant de aller første i verden til å innføre strenge reguleringer og forbud.

Dagens globale asbestsituasjon

I Norge ble ny bruk av asbest totalforbudt i 1985, men det er svært viktig å være klar over at dette forbudet dessverre ikke er universalt. I flere store land produseres og brukes det fremdeles enorme mengder asbest den dag i dag.

Importfellen

Det finnes for eksempel en egen by i Russland som faktisk heter "Asbest", hvor råmaterialet fremdeles er selve hjørnesteinen i samfunnet. Selv om det er strengt forbudt å importere asbestholdige produkter til Norge, er det ikke alltid lett å vite hva en importert vare faktisk inneholder. Det har blant annet blitt funnet asbest i importerte sigarettfiltre fra Russland.

Hva skjer egentlig i kroppen vår?

Helsefaren oppstår utelukkende når asbestmaterialer forstyrres, brekker eller smuldrer opp, slik at de mikroskopiske fibrene frigjøres i luften og pustes inn. Svelging og hudkontakt regnes ikke som farlig.

De aller minste fibrene er så mikroskopiske at de unngår kroppens naturlige forsvarsverk i nese og svelg, og trekkes helt ned i de ytterste lungeblærene (alveolene).

Når forsvaret feiler

Kroppens "ryddegutter" (makrofagene) forsøker umiddelbart å spise og bryte ned de fremmede asbestfibrene. Men fibrene er rett og slett for tøffe. Makrofagene dør i forsøket, og frigjør samtidig syrer som skader lungevevet. Kroppen forsøker å reparere skadene, noe som resulterer i tykt arrvev (fibrose), og lungen mister gradvis sin livsviktige elastisitet.

De to kjemiske familiene i lungene

Selv om Arbeidstilsynet ikke skiller mellom dem i lovverket, oppfører asbestfibrene seg svært ulikt når de først kommer inn i lungevevet.

• Serpentinfibre (Hvit): Dette er lange, krøllete tråder. De løser seg relativt lettere opp i kroppen enn amfibolene, og er derfor regnet som marginalt "mindre" skadelig (selv om den fremdeles er svært kreftfremkallende).

• Amfibolfibre (Blå/Brun): Dette er harde, spisse, rette nåler. Disse er ekstremt farlige, fordi nåleformen gjør at de trenger langt dypere inn i lungevevet, hvor de setter seg fast og nekter å brytes ned.

Asbestose og Pleura Plakk

Sykdommene som følger av asbesteksponering er snikende. Det kan ta mange tiår fra man puster inn fibrene til man faktisk blir syk.

• Asbestose (Steinlunge): En uhelbredelig tilstand hvor store mengder arrvev gjør lungene stive. Typiske symptomer er alvorlig tungpustethet, tørrhoste og "klubbefingre" (oppsvulmede fingertupper grunnet oksygenmangel). Utviklingstiden er normalt 10-20 år etter eksponering.
• Pleura Plakk: Dette er ufarlige forkalkninger (arrdannelser) på selve lungehinnen. De gir sjelden symptomer eller nedsatt lungekapasitet, men fungerer som et uomtvistelig medisinsk bevis på at personen har vært utsatt for asbeststøv.

Kreft og den dødelige synergieffekten

Den mest fryktede konsekvensen av asbesteksponering er kreft. Spesielt lungehinnekreft (mesoteliom) er en aggressiv og uhelbredelig kreftform som er direkte og nesten utelukkende knyttet til asbest. Det kan ta mellom 20 og 50 år fra eksponering til kreften bryter ut.

Arbeidsmiljøloven: Din trygghet

Arbeidsmiljøloven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker. Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Loven skal sikre at arbeidstakere har en arbeidsplass som er sikker, og som ikke medfører noen fare.

Arbeidsgivers plikter: Systematisk HMS-arbeid

For å forebygge ulykker og helseskader, krever lovverket at arbeidsgiver skal sørge for systematisk HMS-arbeid. Dette er selve fundamentet for en trygg arbeidsplass når man opererer i miljøer med potensiell asbestfare.

Arbeidsgivers plikt til opplæring

Arbeidsgiver må sørge for at alle arbeidstakere gjøres godt kjent med de ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet som skal gjøres.

Det er også et absolutt krav at arbeidsgiver sørger for nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for selve utførelsen.

Verneombudet: Din sikkerhetsventil

Mellom arbeidsgivers ansvar og din egen medvirkning, finner vi en av de viktigste brikkene i norsk arbeidsliv: Verneombudet (VO).

Verneombudets hovedoppgave er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Når det gjelder uforutsette asbestfunn, har verneombudet en helt spesiell og svært kraftig autoritet i ryggen.

Arbeidstakers plikter: Din medvirkning

Et trygt arbeidsmiljø skapes ikke av ledelsen alene. Det er et felles prosjekt. Som arbeidstaker har du en lovpålagt medvirkningsplikt.

Dette betyr at du skal medvirke aktivt i arbeidsplassens HMS-arbeid. Din medvirkning innebærer at du skal være med på å utforme rutiner, gjennomføre tiltakene i praksis, og bidra til å følge opp at sikkerheten ivaretas hver eneste dag.

Arbeidstakers plikter i praksis

Arbeidsmiljøloven gir ikke bare rettigheter, den stiller også tydelige krav til deg som arbeidstaker.

Du er forpliktet til å bruke påbudt verneutstyr og vise aktsomhet i alle deler av arbeidet for å hindre ulykker og helseskader. I praksis betyr dette at du plikter å:

• Varsle umiddelbart ved feil eller mangler som kan utgjøre fare for liv og helse, dersom du ikke kan rette det selv.
• Avbryte arbeidet ved akutt fare. Dette er både en rett og en plikt.
• Melde fra om skader og arbeidsrelatert sykdom.
• Delta aktivt i sykefraværsoppfølging og dialogmøter.
• Underrette arbeidsgiver eller verneombud ved trakassering eller diskriminering.

Har du en lederrolle, er du i tillegg ansvarlig for at sikkerheten ivaretas for de du kontrollerer.

Varsling og vern mot gjengjeldelse

Å si ifra når noe er galt er en grunnleggende rettighet. Som arbeidstaker har du full rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varslingen skal imidlertid skje på en forsvarlig måte, typisk ved å følge bedriftens egne fastlagte HMS-rutiner for varsling.

Internkontrollforskriften

For å holde styr på sikkerhetskravene i praksis, har vi Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

Forskriften pålegger alle norske virksomheter å jobbe systematisk med HMS. Målet er å forebygge skader, ulykker og helseskader gjennom dokumentert risikoanalyse og tiltak. Arbeidsgiver har hovedansvaret, i tett samarbeid med de ansatte.

Byggherrens overordnede ansvar

Asbest finnes ofte i større bygg, og i de fleste tilfeller vil arbeidet falle inn under Byggherreforskriften. Byggherren er definert som den fysiske eller juridiske personen som får utført bygge- eller anleggsarbeidet, og er dermed den som står ansvarlig for sikkerheten på bygget.

Byggherrens plikter inkluderer:

• Å ivareta sikkerhet og ta hensyn til de risikoforhold som har betydning for de som utfører arbeidet.
• Å sette av tilstrekkelig med tid til prosjektering og utførelse – noe som er essensielt for å kunne avdekke og sanere asbest.
• Å sørge for en skriftlig HMS-plan før noe som helst arbeid kan påbegynnes for å dokumentere hvordan risikoelementer skal håndteres.

Husk at selv om byggherren er ansvarlig for at sikkerheten ivaretas, er du fremdeles ansvarlig for din egen sikkerhet og pliktig til å rapportere om du oppdager avvik.

Forskrift om utførelse av arbeid

Hovedregelen i Norge er krystallklar: I utgangspunktet er det helt forbudt å på noen som helst måte håndtere asbest (§ 4.1).

Slikt arbeid er i dag strengt regulert under Forskrift om utførelse av arbeid for å sikre at ingen utsettes for helsefare.

Krav om tillatelse og meldeplikt

Fordi forbudet mot asbesthåndtering er så absolutt, kreves det særskilt godkjenning fra Arbeidstilsynet for å få lov til å drive med sanering, reparasjon eller vedlikehold av asbestholdige materialer.

Søknaden krever omfattende dokumentasjon og formelle uttalelser fra verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg før den i det hele tatt kan behandles.

Strenge krav til opplæring (§ 4.5)

For å utføre asbestsanering holder det ikke å bare ha lest en bok.

Forskriften stiller absolutte krav til spesialopplæring som må inneholde både teori og praktisk trening, ofte delt inn i utvendig og innvendig sanering.

Arbeidstakeren skal blant annet få inngående kunnskap om:

• Hvor asbest finnes, mineralets egenskaper og hvilke handlinger som frigjør asbestfibre.
• De alvorlige negative helseeffektene og hvordan man utfører kontroll av grenseverdier for eksponering.
• Korrekt bruk, og begrensningene til, ulike typer avansert åndedrettsvern og personlig verneutstyr.

Sikkerhetstiltak i praksis

Når asbestarbeidet er i gang, regulerer forskriften nøyaktig hvordan instruks, håndtering (§ 4.6), støvreduserende tiltak (§ 4.7), og målingene (§ 4.8) skal foregå.

Helseundersøkelser og legeklarering

På grunn av den ekstreme helserisikoen stiller Forskrift om utførelse av arbeid (§ 4.13) absolutte krav til helseundersøkelser for alle som skal jobbe med – eller i områder med – asbest.

Ingen kan starte asbestarbeid før de har blitt undersøkt og formelt klarert av en lege. Personer som lider av kroniske sykdommer i lunger, luftveier eller hjertet, vil få blankt avslag og skal ikke under noen omstendighet settes til slikt arbeid.

Personer som har arbeidet med riving, rehabilitering eller annet arbeid med mulighet for asbesteksponering, bør gjennomføre helseundersøkelser, inkludert lungefunksjonstesting (spirometri) og eventuelt røntgen eller CT av lungene.

Grenseverdier: Hvor lite er for mye?

Når man arbeider med asbest, er målet for enhver saneringsjobb krystallklart: Det skal i praksis være ingen asbestfiber i luften etter at jobben er gjort.

Siden det er nesten umulig å få et rom absolutt 100 % asbestfritt, har myndighetene satt noen strenge, lovpålagte grenseverdier for hva som tolereres av forurensning i luften:

Hva innebærer asbestsanering?

Selve ordet "sanering" betyr opprinnelig å "gjøre sunn". Asbestsanering innebærer å rive og deretter fjerne eller sikre asbest eller asbestholdig materiale som finnes i eksisterende bygg.

Saneringen kan i hovedsak utføres på to måter: Enten ved å rive og deretter fjerne det asbestholdige materialet, eller ved at materialet innkapsles eller bygges inn på en sikker måte.

Strenge krav til virksomheten

Det er ulovlig å begynne å rive asbest på eget initiativ. Alle som skal utføre asbestsanering, skal ha særskilt tillatelse fra Arbeidstilsynet. Arbeidet kan kun utføres av spesialfirmaer som er offentlig godkjent, og alt avfall skal håndteres som farlig spesialavfall.

For å kunne sanere asbestholdig materiale, stilles det krystallklare krav til virksomheten:

• Dokumentere at alle berørte arbeidstakere har gjennomført obligatorisk spesialopplæring.
• Inneha gyldig tillatelse og være oppført i registeret over godkjente asbestvirksomheter.
• Sørge for lovpålagte helseundersøkelser og føre register over eksponerte arbeidstakere.

Profesjonell asbestsanering: Hvordan gjøres det?

Når asbest er påvist, må et godkjent saneringsfirma inn. Sanering er en møysommelig prosess for å sikre at ingen fibre slipper ut.

Spesialavfall og dobbel innpakking

Her ser vi asbestsanerere i full gang med dobbeltinnpakking av asbestholdige materialer. Dette er et kritisk steg i saneringsprosessen. Alt avfall skal behandles med ekstrem forsiktighet, forsegles fullstendig for å unngå spredning under transport, og leveres som spesialavfall på godkjente mottak.

Ekstrem rengjøring

Etter at selve materialet er fjernet, gjenstår den usynlige jobben. Støvsuging utføres utelukkende med spesialmaskiner som har godkjente HEPA-filtre, designet for å fange opp og holde på de mikroskopiske asbestfibrene. Arbeidsområdet er ikke friskmeldt før luftmålinger bekrefter at grenseverdiene overholdes.

Sikker adkomst og risikohåndtering

Asbestsanering foregår ofte under krevende forhold, for eksempel på gamle tak. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning stiller absolutte krav til at det skal sørges for sikker adkomst der arbeidet er vanskelig tilgjengelig.

En sikker adkomst handler ikke bare om å unngå fall der og da. Det er helt essensielt fordi dette normalt er fluktruten som skal brukes hvis man plutselig må evakuere, for eksempel på grunn av brann.

Dagens erstatningsmaterialer: Aramidfiber

Asbest var et utrolig anvendbart produkt, og ble nesten alltid brukt dersom et materiale skulle forsterkes eller brannsikres. Etter at skadeomfanget ble kjent, ble det satt i gang mange forsøk på å skape fullgode erstatningsmidler.

Løsningen ble Aramidfiber, som i dag kommer i mange varianter. De mest kjente typene kjenner du kanskje under merkenavn som Kevlar og Twaron. Den store fordelen med disse materialene, i forhold til asbest, er at de støver svært mye mindre.

Hvor skjuler asbesten seg?

Fordi asbest hadde så fantastiske isolerende og forsterkende egenskaper, ble det brukt i nesten alt. Mange kjenner til at det finnes i isolasjon, røranlegg, veggplater, takplater og elektriske installasjoner (bakelitt).

Men listen slutter langt ifra der. Asbest kan også skjule seg i:

• Maling, gulvbelegg, fliser og fugemasser.
• Lim, sement og avrettingsmasser.
• Hverdagsprodukter som tegnestifter, sigarettfiltre og hvitevarer (f.eks. isolasjon i eldre hårfønere).

Typiske asbestfunn i og rundt huset

Gjennom illustrasjonene under ser du at asbest kan gjemme seg overalt, fra takrenner og pipeisolasjon til gulvfliser og vinduslim. Det var det foretrukne valget for nesten alle flater som trengte vern mot varme eller fukt.

Rør og usynlige koblinger

Asbest ble enormt mye brukt til rørisolasjon, og det finnes i utallige varianter. Et av de farligste skjulte punktene er isolasjon som ligger inne i selve sammenkoblingene (for eksempel sveis i drensrør). Siden dette er på innsiden, er det nesten umulig å oppdage på forhånd. Regn alltid med at drensrør og rørkoblinger fra før 1985 har asbest som tetningsmiddel.

Når asbest ligger som totalisolasjon rundt hele rørstrekk, har den ofte en blå farge. Denne ble montert i to halvdeler, og kan (selv om den er porøs) ofte demonteres hel. Vær også svært oppmerksom på rørbend og koblinger hvor isolasjonsmasse har blitt smurt tjukt på utenpå røret.

Plater: Fra Eternitt til falsk skifer

Eternittplater på tak eller vegger er en klassiker, men det finnes mange typer asbestholdige plater. Spesielt AIB-plater (Asbestos Insulating Board) ble flittig brukt som etasjeskillere og brannsikring i offentlige og private bygg. Enkelte av disse platene (som Asbestolux) er ekstremt porøse og avgir massivt med støv dersom de skades.

Ventilasjon og skjulte kanaler

Fordi føringer for kabler og rør kan spre brann svært raskt, ble ventilasjonssystemer og rørgater ofte kledd inn i asbest. Asbest var også ypperlig for å ivareta effekten av kjøling og oppvarming i store ventilasjonsanlegg.

Dette kan være utrolig vanskelig å identifisere i dag. Selv om overflaten du ser er en vanlig gipsplate, kan selve den indre kanalen bak gipsen være bygget av asbestplater. Noen ganger ble asbest også bare smurt i et tynt lag på utsiden av stålkanaler for å dempe støy og brannfare.

Husholdning og elektriske apparater

Plast leder strøm svært dårlig, og ved å blande asbest inn i hardplast (som Bakelitt) fikk man et varmebestandig og robust materiale til elektriske anlegg. Dette finner vi i gamle lysbrytere, pæreholdere og isolatorer. Så lenge hardplasten er hel, er faren liten, men pussing eller knusing frigjør farlig støv.

Falsk trygghet i «nye» bygg

I dag støter man oftest på asbest under riving og renovasjon av eldre bygg, båter og konstruksjoner. Men det er en stor fallgruve her: Selv om et bygg har blitt totalrenovert i nyere tid (etter at forbudet kom i 1985), kan det fremdeles skjule seg livsfarlig asbest på stedet.

Ubehagelige overraskelser i hverdagen

Selv om asbest ble forbudt i 1985, utgjør det fremdeles en massiv fare i dag ved vanlig vedlikehold og oppussing. Mineralet ble brukt på så mange utradisjonelle steder at selv erfarne eksperter noen ganger bommer.

Et skremmende eksempel er Hellerasten skole. Ekspertene som var innleid for å lete etter asbest, fant opprinnelig ingenting. Det var først da et gulvbelegg løsnet at en tilfeldig prøve avslørte stor utbredelse av asbest, og ansatte kan ha vært eksponert i månedsvis.

Hvordan identifiserer vi asbest?

Asbest er en usynlig fiende; den er ufarlig når platene er hele og ligger i ro, men blir en trussel når de brytes ned og støver. En god tommelfingerregel er at absolutt alle bygg – både offentlige og private – reist eller renovert før 1985 potensielt kan inneholde asbest.

Den sikreste teoretiske metoden er å lete etter spor i gamle bygge- og materialbeskrivelser, ofte under kjente produktnavn som Eternitt, Internit, Asbestolux og Pernit. Noen ganger kan man også finne produsentens stempel på baksiden av gamle bygningsplater.

Undersøkelsesplikt og opplysningsplikt

Før man setter i gang med riving eller vedlikehold i bygg fra før 1985, utløses det en streng undersøkelsesplikt. Dette betyr at eier, byggherre eller arbeidsgiver har lovpålagt plikt til å aktivt undersøke og kartlegge om det finnes asbest før hammeren settes i veggen.

Når kartleggingen er gjort, utløses opplysningsplikten. Den som eier eller drifter bygget kan ikke holde informasjonen for seg selv. Alle som skal utføre arbeid der – enten det er innleide rørleggere, elektrikere eller egne vaktmestere – skal informeres skriftlig og tydelig om funnene.

Dokumentasjon: Asbestregisteret

I HMS-verdenen pleier man å si: "Er det ikke dokumentert, har det ikke skjedd". Dokumentasjon er ryggraden i alt asbestarbeid.

Den viktigste dokumentasjonen i et bygg er Asbestregisteret. Dette er et levende dokument som alle eldre nærings- og offentlige bygg skal ha. Registeret skal gi en presis oversikt over:

• Nøyaktig hvor i bygget asbesten befinner seg.
• Hvilken type asbest det er snakk om (f.eks. Krysotil eller Amositt).
• Den nåværende tilstanden til materialet (er det intakt, forseglet eller porøst?).

Risikovurdering og tiltak: Hva er egentlig risiko?

Vi skal nå se nærmere på hvordan man sikrer en trygg arbeidsplass. Informasjon og gode rutiner er det absolutt viktigste leddet for å redusere farene knyttet til asbest.

Økonomisk idioti å forhaste seg

Det viktigste tiltaket man kan gjøre er å ha kunnskap om problemet, og forstå risikoen knyttet til materialet. Ved å identifisere asbest er mye av arbeidet gjort ettersom man da kommer innenfor regelverket og kravene til sanering.
Blir det funnet asbest, eller det er tvil om potensielt innhold, så skal man få dette sjekket. Man må utvise forsiktighet, og ikke ta for gitt at det er trygt. Da kan man spare seg og andre for de uheldige konsekvenser.

Hvis man ser bort ifra de potensielle personlige skadevirkninger, så har man også et insentiv til å utvise forsiktighet fra et økonomisk perspektiv. Det viser seg at det er MYE dyrere å utføre et asbestsaneringsarbeid i etterkant hvis det først har forekommet spredning av asbeststøv.

Det er derfor slik at det beste tiltaket for å forebygge asbesteksponering er å gjøre gode risikovurderinger før arbeidet igangsettes.

Eksempel på manglende risikovurdering

Hva skjer når man hopper bukk over undersøkelsesplikten? Konsekvensene kan bli katastrofale både helsemessig og økonomisk.

SJA: En enkel tilnærming til sikkerhet

Man trenger ikke skrive hundrevis av sider for å jobbe trygt. En Sikker Jobb Analyse (SJA) er en praktisk og enkel tilnærming for å ta kontroll over risikoen før man starter dagen.

Før ethvert inngrep i eldre materialer, skal arbeidslaget samles og stille hverandre tre enkle, men helt avgjørende spørsmål:

• Hva kan gå galt her? (Mistenker vi asbest i dette limet eller disse rørene?)
• Hva kan vi gjøre for å forhindre det? (Vi tar en prøve og stanser arbeidet inntil svaret foreligger)
• Hva gjør vi hvis det likevel skjer? (Vi har maskene klare, vet hvor avsperringstapen er, og kjenner evakueringsruten)

Kartlegging og prøvetaking

Før man i det hele tatt kan sette i gang med et vedlikeholds- eller riveprosjekt, skal det alltid utføres en grundig kartlegging for å slå fast om det finnes asbest i materialene.

Dette er en kritisk fase. Kartleggingen skal være systematisk og omfatte hele bygningen eller det spesifikke anleggsområdet. Formålet er ikke bare å finne ut om det er asbest, men også hvor mye det er, hvilken type (hvit, brun, blå), og hvilken tilstand materialet befinner seg i. Er platene porøse? Er de i ferd med å smuldre opp? Alt dette avgjør hvordan saneringen må planlegges.

Forsvarlig prøvetaking

For å få et sikkert svar, må man ta fysiske, representative prøver av materialet som sendes til et laboratorium. Laboratoriet må være utstyrt med elektronmikroskop, ettersom et vanlig lysmikroskop ikke klarer å oppdage de aller fineste asbestfibrene.

Ulike prøvetyper i felt

Når vi skal avdekke asbest, bruker vi hovedsakelig tre ulike metoder for prøvetaking, avhengig av hva vi leter etter:

• Materialprøver (Bulkprøver): Dette er den vanligste metoden for å bekrefte mistanke. Man skjærer eller brekker av en fysisk bit av platen, belegget eller isolasjonen for å teste selve kilden.
• Støvprøver (Teip/Gel-prøver): Brukes når materialet allerede er skadet, for å se om støvet som ligger på gulv, hyller eller verktøy inneholder asbestfibre. Man trykker en spesiell teip mot overflaten.
• Luftprøver: Her brukes små luftpumper som trekker romluften gjennom et filter over tid. Dette brukes for å måle *konsentrasjonen* av fiber i luften, for eksempel som en sluttkontroll etter sanering.

Hvordan utføre prøvetakingen?

Som vi har nevnt tidligere i kurset: Prøvetaking frigjør støv. Sikkerhet er derfor alfa og omega.

Når du skal ta en materialprøve, må du alltid benytte P3-maske og engangsdress. Sørg for at ingen andre er i rommet. For å hindre at prøven støver når du brekker den av, er det et absolutt krav at du sprayer området godt med vann, gjerne iblandet litt såpe for å bryte overflatespenningen slik at vannet trekker inn i materialet.

Hvordan pakke og sende inn?

Laboratoriene tar sikkerhet på dypeste alvor, og en prøve som lekker i posten utgjør en fare for utrolig mange uskyldige mennesker.

Metoder for analysering: Fasekontrast

Når prøven ankommer laboratoriet, har de i hovedsak to teknologier for å analysere asbest. Den enkleste og mest brukte er Fasekontrastmikroskop.

Dette er et optisk mikroskop som lyser opp fibrene slik at man kan telle dem. Fordelen er at det er raskt og rimelig. Ulempen er at mikroskopet ikke klarer å skille fibertyper. Det ser formen på en fiber, men kan ikke se om det er farlig asbest, eller bare en ufarlig papir- eller glassfiber. Det har også begrensninger på hvor små fibre det klarer å fange opp.

Fasekontrast brukes derfor primært som en sluttkontroll av luftprøver der man allerede vet hva man leter etter.

Metoder for analysering: Elektronmikroskop

For å være helt sikker på hva en materialprøve inneholder, kreves det grovere skyts: Elektronmikroskop (SEM).

Dette er et ekstremt avansert analyseverktøy. I stedet for vanlig lys, skyter maskinen elektroner på prøven. Dette gir ikke bare et bilde med enorm forstørrelse (slik at man ser de aller minste og farligste fibrene), men maskinen analyserer også den kjemiske sammensetningen i materialet.

Et elektronmikroskop kan med 100 % nøyaktighet fortelle deg om fiberen er asbest, og nøyaktig hvilken type (Krysotil, Amositt, Krokidolitt) det er snakk om.

Alarmen går: Vi har funnet asbest!

Hva gjør du dersom du under vanlig arbeid plutselig støter på noe du mistenker er asbest? Prosedyren er streng og må følges umiddelbart for å beskytte liv og helse.

• Avbryt arbeidet: Stopp alle operasjoner umiddelbart. Ikke rør, bor eller sag mer i materialet.
• Sikre området: Sperr av sonen fysisk, og sett opp tydelige varselskilter slik at ingen forviller seg inn.
• Varsle: Informer alle på arbeidsplassen – kolleger, ledelse og eventuelle andre yrkesgrupper i bygget.
• Test og saner: Få en kompetent person til å ta prøver. Viser det seg å være asbest, skal fjerningen overlates til et godkjent asbestsaneringsfirma.

Hvordan handle hvis uhellet er ute?

Det er ikke alltid lett å vite om et materiale er asbestholdig, og noen ganger oppdager man det først etter at man har tatt hull på plater eller rør, og asbeststøvet allerede har spredt seg i rommet. Da er det aller viktigste å sørge for at man ikke sprer fibrene videre til andre steder.

Følg denne prosedyren:

• La alt verktøy ligge, lukk dører og vinduer, og forlat området den raskeste veien.
• Sørg for fysisk avsperring slik at ingen uvedkommende beveger seg inn på området.
• Arbeidstøy skal rengjøres forsvarlig av en sertifisert aktør, og må aldri tas med hjem for vask.

Forebyggende tiltak og sunn fornuft

Det aller viktigste forebyggende tiltaket man kan gjøre mot asbest, er å ha kunnskap og forstå risikoen knyttet til materialet. Det beste tiltaket for å forhindre eksponering er rett og slett å gjøre gode risikovurderinger før arbeidet i det hele tatt igangsettes.

• Utvis alltid forsiktighet, og ta aldri for gitt at et materiale er trygt.
• Dersom det blir funnet asbest, eller du er i tvil om innholdet, skal dette sjekkes.
• Tenk over hva du arbeider med, for asbest finnes i mye større grad enn man ofte er klar over.

Den ekstreme faren ved brann

Vi vet at asbest ikke brenner. Men dersom asbest utsettes for de ekstreme temperaturene som oppstår i en husbrann, skjer det noe skremmende: Materialet kan regelrett eksplodere.

En slik eksplosjon sprer asbeststøv over enorme avstander – gjerne hundrevis av meter fra selve brannstedet. Dette utgjør en massiv, uventet fare for naboer, og spesielt for rednings- og brannpersonell som rykker ut.

Nødsituasjoner: Når alarmen går

Selv med verdens beste rutiner, kan ulykker skje. Hva gjør vi om brannalarmen går, eller om en kollega får hjertestans inne i en rød, avsperret asbestsanering-sone?

Klar for eksamen?

Gratulerer! Du har nå gjennomført hele teoridelen av Asbest Kompetansekurset.

Lykke til!